Referat
24. september 2018
Arctic center
12. september 2018
uit Norges arktiske universitet fyller 50 år og har 16 500 studenter
UiT Norges arktiske universitet ble etablert i 1968, og hovedformålet var å utdanne nok leger for Nord-Norge. I jubileumsåret har universitetet 16 500 studenter. Det er vel 1 000 studenter på hvert av studiestedene Narvik, Harstad og Alta, og vel 12 000 - 13 000 studenter i Tromsø. Assisterende universitetsdirektør og president i Tromsø Øst Rotaryklubb, Gøril Heit mann, hadde invitert medlemmene i klubben til besøk på universitetet og orientering om virksomheten. Universitetet er organisert med seks fakulteter og 39 institutter med 260 studieprogram. Det sysselsetter 3 500 årsverk, og budsjettet er på 3,8 milliarder kroner.
Assisterende universitetsdirektør Gøril Heitmann viser en modell av bygningsmassen på Campus Tromsø, UiT Norges Arktiske Universitet
Strategien for universitetet er: Drivkraft i nord, og er delt på fem hovedområder:
- Energi, klima, samfunn og miljø
- Bærekraftig bruk av ressurser
- Teknologi
- Helse, velferd og livskvalitet
- Samfunnsutvikling og demokratisering
27. august 2018
rotary: en inspirasjonskilde
"Be the Inspiration" er årstema for presidenten i Rotary International, Barry Rassin fra Bahamas. Han sier at dersom du vil lage en bedre verden, skal du ikke begynne med å planlegge prosjekter og tilordne oppgaver, men begynn med inspirasjon. Vær en inspirasjonskilde, bli inspirert av Rotarys motto: "Service Above Self", og inspirer andre i ord og gjerning og gjør det som trengs i dag for å gjøre Rotary sterkere i framtiden. Dette var også utgangspunktet for distriktsguvernør Thor O. Olsen sin orientering om Rotary i fellesmøte for Tromsø Øst Rotaryklubb og Tromsø Syd Rotaryklubb 27. august.
Thor O. Olsen, som er medlem i Trondhjem Rotary Klub, er guvernør for Distrikt 2275 i rotaryåret 2018 - 2019. Han besøkte klubbene i Tromsø sammen med assisterende guvernør Arne Markussen.
Strategiske mål for distriktet er å styrke klubbene, gjennomføre interesante prosjekter og synliggjøre Rotary ved bruk av massemedia og sosiale media.
Rotary sine hovedsatsingsområder er fred og konfliktforebygging og konfliktløsning, sykdomsforebygging og behandling, vann og sanitær, barne- og mødrehelse, grunnutdanning og leseferdigehet og økonomi- og samfunnsutvikling.
Hovedmålene for Distrikt 2275 for rotaryåret 2018 - 2018 vil være å støtte og forsterke klubbene, fokusere på og øke humanitær service og forsterke omdømme og oppmerksomhet. Medlemsutvikling vil være viktig i ei tid hvor medlemstallet er synkende. Guvernøren framholdt at det er viktig å verve nye medlemmer, men det er også viktig å ta vare på de eksisterende medlemmene, og sørge for at de engasjeres i klubbarbeidet. "Jo mere du gir til Rotary, jo mere gir Rotary til deg", sa han.
Til slutt omtalte distriktsguvernør Thor O. Olsen ungdomsutveksling, hvor Rotary har noen av de beste programmene for utveksling av ungdom. I dette skoleåret er Tromsø Øst Rotaryklubb en av de sju klubbene i distriktet som har en deltaker i programmet. Det er Andrea Skarsfjord Nyheim, som går på skole i USA.
20. august 2018
sesongstart med klubbmøte
Rotaryåret 2018 - 2019 ble innledet med klubbmøte 20. august. Sju medlemmer deltok. Møtet ble brukt til å diskutere planer og forslag til møteprogram for høsthalvåret. På grunn av den vanskelig økonomiske situasjonen vil klubben fortsette med møter bare annenhver uke også for høsten 2018. En vil også prøve å arrangere flere møter utenom det faste møtestedet med bedriftsbesøk eller lignende. Følgende møte plan ble fastlagt for høsthalvåret:
Mandag 27. august - Besøk av distriktsguvernør Thor O. Olsen Mandag 10. september Mandag 24. september Mandag 8. oktober Mandag 22. oktober Mandag 5. november Mandag 19. november - Årsmøte Mandag 3. desember Mandag 17. desember
I de møtefrie ukene oppfordres medlemmene til å besøke de andre rotaryklubbene i Tromsø.
Styret vil ta kontakt med styret i Tromsø Syd Rotaryklubb for å drøfte eventuelt fusjon mellom de to klubbene eller andre former for samarbeid.
12. juni 2018
Gøril er ny president i Tromsø Øst Rotaryklubb
Som avslutning på rotaryåret 2017 - 2018 boe det arrangert en hyggelig tilstelning for medlemmer m2ed ledsagere på Radisson Blu Hotel 12. juni. Her fikk Gøril Heitmann overrakt presidentkjedet fra avtroppende president Alf-Erik Veipe.
Gøril har vært medlem av Rotary siden 2015. Hun er assisterende universitetsdirektør ved UiT Norges Arktiske Universitet.
Ny innkommende president regionvegsjef Torbjørn Naimak.
7. mai 2018
mattilsynet på Svalbard
Mattilsynet sine oppgaver er å sikre forbrukerne trygg mat og trygt drikkevann, og å fremme folke-, plante-, fiske- og dyrehelse, miljøvennlig produksjon og etisk forsvarlig hold av fisk og dyr. Mattilsynet i Tromsø har i tillegg særskilte oppgaver på Svalbard, og dette orienterte spesialinspektør Arne Mjøs om i et møte i Tromsø Øst Rotaryklubb.
Svalbard er i en særstilling når det gjelder forekomst av sykdommer som ikke finnes i fastlandsnorge. Det gjelder rabies og andre sykdommer som kan overføres fra dyr til mennesker.
Sysselmannen fører register over alle husdyr på Svalbard og kontroll med alle hunder som kommer inn over flyplassen. Det er registrert 938 hunder og noen få hester der, mens kattehold ikke er tillatt på Svalbard. Av ville dyr er det noen tusen isbjørn og cirka 3000 svalbardrein i jaktområdene. Det fangstes et par hundre fjellrev i året, og bestanden er bærekraftig. Det tas også ut mellom 1000 og 2000 svalbardrype i året..
Mattilsynet har kjennskap til 76 virksomheter på Svalbard som driver med næringsmiddelvirksomhet, derav et 20tall serverings-virksomheter. Reiselivet er i stadig vekst. I 2016 var det 144 000 gjestedøgn, og i tillegg kom det 41 000 cruisepassasjerer fra 36 oversjøiske cruiseskip.
Svalbardsamfunnet er i sterk omstilling etter at det er bestemt at kulldrifta skal avvikles. Antall sysselsatte i Store Norske er redusert med cirka 230, og det skjer en sterk satsing på reiseliv.
23. april 2018
Troms og Finnmark blir ett fylkesmannsembete fra 1. januar 2019
Det nye Troms og Finnmark fylkesmannsembete får ansvaret for 23 prosent av landarealet i Norge, men bare fem prosent av befolkningen. Det omfatter 39 kommuner, og av disse har 15 kommuner mindre enn 1 500 innbyggere. Ytterligere 17 kommuner har mellom 1 500 og 4 000 innbyggere. Den demografiske utviklingen er utfordrende, ved at antallet eldre øker og barnetallet går ned. Området har grenser til tre land. Rollen som forsvarsregion blir stadig viktigere. Området er et nasjonalt tyngdepunkt for samisk næring og kultur, og har 80 prosent av reindrifta i landet.
Slik oppsummerte fylkesmann Elisabeth Aspaker situasjonen for det nye fylkesmannsembetet, som skal være i funksjon fra 1. januar 2019, i et møte i Tromsø Øst Rotaryklubb.
Hovedprinsippene for den nye administrasjonsmodellen er at det skal være et funksjonelt og effektivt embete i forhold til oppgavene som bindeledd mellom de enkelte departementene og publikum. Embetet skal ha et tydelig hovedsete i Vadsø, og ingen ansatte i de to tidligere fylkesmannsembetene skal behøve å flytte.
Sammenslåing av embetene gir nær en dobling av antall fagpersonell, noe som også betyr mulighet for mer spesialisering og effektivisering. Sterke kompetansemiljøer skal beholdes og utvikles videre.
Troms og Finnmark er det eneste fylkesmannsembetet som skal ha to assisterende fylkesmenn, en i Tromsø og en i Vadsø. Det er nødvendig av hensyn til beredskapen, og at embetet skal være operativt selv om det kan forekomme veistenginger og problemer med andre kommunikasjoner.
Det er et mål å beholde og videreutvikle sterke kompetansemiljø både i Vadsø og Tromsø. Kommunene og publikum skal få sine tjenester utført på begge steder, og der en har direktør for en fagavdeling på ett av stedene, vil det være en assisterende direktør på det andre kontorstedet. Kommunalavdeling, helse- og sosialavdeling, miljøavdeling og reindriftsavdeling vil ha sine direktører plassert i Vadsø, og oppvekst- og utdanningsavdeling, landbruksavdeling og administrasjonsavdeling vil ledes fra Tromsø.
- Kommunereformen har ikke gitt noe godt resultat i Troms og Finnmark, hvor flertallet av kommunene fortsatt har svært lave folketall og svake fagmiljø. Det blir derfor en stor jobb for fylkesmannen å følge opp kommunene slik at alle innbyggerne er sikret det samme tjenestetilbudet, sier fylkesmann Elisabeth Aspaker.
9. april 2018
"Det grønne skiftet" - realiteter og muligheter
I debatten om det grønne skiftet blir det lagt for stor vekt på reduksjon av CO2-utslipp. CO2 er ikke forurensing, men grunnlaget for alt liv på jorda. Planteproduksjon er avhengig av COs for fotosyntesen. CO2-avgift på drivstoff og flyreiser vil i liten grad redusere CO2-utslippene, men det vil øke inntektene til staten, sa Sverre Barlindhaug i et foredrag i Tromsø Rotaryklubb 9. april.
Temperatursvingninger har vi alltid hatt på jorda, sa Barlindhaug og viste til at det på Tromsø museum er beskrevet at middeltemperaturen i Dividalen var nærmere 4 grader Celsius varmere for 8000 år siden enn det vi har i dag.
Dersom prinsippet om at forurenser skal betale, må grunnlaget være det totale miljøforurensende fotavtrykket produktene representerer ved produksjon, ved bruk og ved destruksjon. Det totale miljø-forurensende fotavtrykket fra elbilen er betydelig, og det er liten forskjell mellom elbil og en bil som er drevet med fossilt drivstoff. Trolig representerer elbilen på sikt et større problem. Avgiftspolitikk som stimulerer til mer bruk av elbil vil ikke ha miljømessig betydning i global sammenheng, mente Sverre Barlindhaug.
Temperatur ved skoggrensen i Dividalen, Troms
19. mars 2018
Trafikken over Tromsø lufthavn langnes øker sterkere enn forventet
5. mars 2018
"herre i eget hus" - lokal ressursbruk og oppslutning om fefo
En av tre finnmarkinger har liten tillit til Finnmarkseiendommen (FeFo) og nesten halvparten vil legge ned FeFo. Samtidig finner vi støtte til FeFo's forvaltningspraksis og støtte til sentrale prinsipper som FeFo har nedfelt i sin forvaltning. Dette paradokset var utgangspunkt for Else Grete Broderstad sin orientering om Finnmarkseiendommen. Hun er professor i urfolkspørmål ved UiT Norges arktiske universitet, og var medforfatter av rapporten "Finnmarkslandskap i endring - Omgivelsenes tillit til FeFo som forvalter, eier og næringsaktør".
FeFo har eierskap til 95 prosent av arealet i Finnmark, og skal forvalte land og ressurser til beste for Finnmarks befolkning. Gjennom aktivt eierskap skal FeFo ha klare strategier for regional verdiskaping. Den svake diffuse støtten kan forklares med FeFo sin samiske rettighetsarv. 59 prosent i spørreundersøkelsen er enig i at det er vanskelig å skille mellom hva som er FeFo's og Sametingets ansvarsområde.
Den spesifikke støtten til FeFo er langt sterkere, og kan knyttes til folks erfaringer med FeFo sin forvaltningspraksis. FeFo har høy tillit hos organisasjonsledere, turbrukere og tradisjonshøstere, som er mer direkte påvirket av FeFo sin forvaltning ev eiendommen
19. februar 2018
bryggeri 13
Sammen med kompisen Christian Sæther Bakken fant Anders Elde ut at de skulle brygge øl i julegave til kompisene, fortalte han da Tromsø Øst Rotaryklubb besøkte Bryggeri 13. De startet i badekaret til moren i barndomshjemmet, noe de ikke fikk lov til i det hele tatt. Men gateadressen var nr 13, og slik ble det Bryggeri 13.
Det første produktet var ikke vellykket, men de to gründerne hadde fått lyst til å fortsette, og fikk etter hvert til et øl som også smakte godt. De flyttet produksjonen ut av badekaret, og leide først lokaler midlertidig hos Kræmer. For to år siden fikk de produksjonslokaler med plass for utsalg og servering i den gamle bygningen til Mydland i Skippergata. De har ikke ambisjoner om å bli store, men leverer nå øl til 60 -- 70 dagligvarebutikker i tillegg til salget i sin egen pub.
5. februar 2018
tuil arena - et aktivitetssenter i Tromsdalen
TUIL har helt fra starten vært en samlende aktør for samfunnsaktivitet i Tromsdalen, sa styreleder Morten Lind Olsen da Tromsø Øst Rotaryklubb besøkte TUIL Arene. Samhold, kultur, idrett, folkehelse og individuelle utviklings-muligheter er en naturlig del av TUIL-hverdagen.
Klubbn disponerer 40 daa areal regulert til idrettsformål, og med den siste planlagte utbyggingen vil det være investert 300 millioner kroner i anlegg og infrastruktur i Tromsdalen. Alt er 100 prosent eid av TUIL AS. Tromsdalen Camping er og heleid av TUIL AS. Det er stor planer for utbygging av campingen, som skal bli en oase i Tromsdalen.
I byggetrinn II, som beregnes åpnet i oktober 2018, inngår fotballhall på 40 x 60 meter, turnhall, garderober til idrett, utleiearealer for kontor og næring å 19 000 kvadratmeter. Hele utbyggingen inngår i utviklingsprosjektet "Fremtidens bydel". Deltakere her er TUIL, Troms fylkeskommune, Tromsø kommune og Sparebank 1 Nord-Norge. Det hele er kostnadsberegnet til 115 millioner kroner, som finansieres med lån i KLP og RDA-midler.
22. januar 2018
moral og etikk
I møtet 22. januar 2018 innledet tidligere sogneprest Kjell Skog til samtale om moral og etikk.
8. januar 2018
parkering i Tromsø sentrum
Det er en myte at det er mangel på parkeringsplasser i Tromsø sentrum, sa direktør Tor Harry Paulsen i Tromsø Parkering AS i rotarymøtet 8. januar. Telling av utnyttelsen av offentlige og private parkeringsplasser i sentrum viser et belegg på 57,4 prosent på formiddagen (kl. 0900) og 58,3 prosent midt på dagen (kl. 1200). Samtidig er utnyttelsen i fjellanlegget på om lag 70 prosent på topp. Publikum kan imidlertid oppleve mangel på parkeringsplasser i sentrum etter kl. 1700, når det er gratis parkering.
Parkeringsselskapet hadde en omsetning på 80 millioner kroner i 2017. Parkeringsavgift har som formål å skape sirkulasjon på parkeringsplassene, slik at alle skal finne mulighet for parkering.
Det har vært en målsetting å flytte parkering til fjellanlegget, og dermed komme bort fra gateparkering. Det er ferdig regulert parkeringsareal i fjellet fra Sentrumstangenten og sørover med 900 parkeringsplasser. Denne utbyggingen er kostnadsberegnet til 400 - 500 millioner kroner (2015). Dersom parkeringen bare flyttes fra gate til fjell uten at samlet bruk av parkeringsplassene øker, vil ikke inntektene økes slik at det forsvarer låneopptak for å finansiering videre utbygging av fjellanlegget. Parkeringsselskapet har derfor utsatt avgjørelsen om utvidelse av fjellanlegget, foreløpig til våren 2019 for nærmere å kunne vurdere behovet.
Det er samtidig et mål å redusere biltrafikken, bl. a. gjennom bymiljøavtalen. Målet er 0-vekst i biltrafikken sammen med økt satsing på kollektivtrafikk og sykkel og gange. Virkningen av disse tiltakene vil påvirke behovet for parkeringsplasser i sentrum av Tromsø.
27. november 2017
årsmøtet vedtok Rotarymøte annenhver uke
Årsmøtet i Tromsø Øst Rotaryklubb 27. november vedtok at klubben som en prøveordning skal ha møter bare annenhver uke. Lovrådet i Rotary International har vedtatt at klubbene kan fravike bestemmelsene om ukentlige møter, men at det skal være minst to møter i måneden. Vedtaket er begrunnet med klubbens anstrengte økonomi. I tillegg til kontingenter til Rotary International og Distrikt 2275 er møteutgifter, altså leie av møtelokale og servering, de største utgiftene for klubben. Klubbens økonomi kan bare bedres ved å få flere medlemmer som betaler kontingent. Ordningen med møter annenhver uke skal tas opp til ny vurdering før starten av rotaryåret 2018 - 2019.
Årsmøtet valgte følgende styre for rotaryåret 2018 - 2019 (fra 01.07.2018):
President: Gøril Heitmann Kristoffersen Innkommende president: Torbjørn Naimak Kasserer: Jan Arne Lundberg Sekretær: Morten Furunes Styremedlem: Hans Elholm Kermit Past president: Alf-Erik Veipe
Truls Langnes ble valgt til revisor.
13. november 2017
livet i Irak på 1980-tallet
Å leve i Bagdad på 1980-tallet ga en viss følelse av 1001 natt, men Bagdad var også samtidig en moderne storby. Folk hadde stor frihet når det gjaldt utøvelse av religion og påkledning, men over alt voktet Saddam Hussein fra store bilder på alle veggene.
Hans Elholm Kermit bodde i Bagdad i 16 måneder i 1981 - 1982 i forbindelse med et oppdrag for Industriministeriet med å bygge opp et bibliotek og utdanne personalet.
Iraks kulturhistorie strekker seg tilbake til mer enn 4 500 år f. Kr. Et nøkkelord for landet slik det framstår i dag er broket, med et lappeteppe av ulike folkeslag. Men i 1980-årene var Irak utviklet til en moderne stat. Alle barna fikk gå på skole, og det var etablert et godt system for voksenopplæring. En spesiell utfordring for en nordboer var at temperaturen kunne komme opp i 55 grader Celsius. Mesteparten av tida skinner sola fra en skyfri himmel. Bare i november regner det, men da er det til gjengjeld også veldig kraftig regnvær.
9. oktober 2017
e-8 i Ramfjord og stakkevollveien med kollektivfelt
ny region med særlig ansvar for å utvikle og gjennomføre nordområdepolitikk
aksjesparekonto - ny ordning for langsiktig sparing i aksjefond
visjon: "ingen skal drukne"
besøk av distriktsguvernør Toralf pedersen
klubbmøte
Presidentskifte
historisk og kulturell vandring på Tromsø gravlund
Klubbmøte - medlemsmøte
perspektivet museum
Regionreformen - bare justering av fylkesgrenser
Den såkalte regionreformen er ikke annet enn justering av noen fylkesgrenser, sa Bjørn Kaldhol i rotarymøtet 15. mai. Han mente at forslaget om å dele Nord-Norge i to regioner er trist og tragisk. Nord-Norge må bli en region, og han viste til erfaringene fra spesialist-helsetjenesten, hvor organiseringen til en helseregion har vært en velsignelse for Nord-Norge.
Kaldhol mente at så lenge vi fortsatt skal ha bortimot 300 kommuner her i landet er det behov for et tredje forvaltningsnivå mellom stat og kommune, blant annet for å ta seg av næringsutvikling, kommunikasjoner og videregående skole. Men han ville ønske seg færre, større og mer slagkraftige regioner enn det som kommer til å bli resultatet nå.
Deler av erfaringene fra spesialisthelsetjenesten kan brukes i alle sektorer. Langt større økonomiske ressurser vil gi kraft til utvikling. Det gir grunnlag for å overføre store ressurser fra administrasjon til tjenester og investeringer, det gir mye større tyngde overfor stat og andre regioner.
Nå får vi ingen reform, men bae litt klatting på kartet. Han mener at den nye reformen er puslete. Det er spesielt uheldig at de gamle fylkesgrensene opprettholdes som grenser mellom regionene. Dette gjelder særlig i Ofoten-regionen, men også flere steder på Vestlandet.
russland og russere
Laksen er fra Chile, fordi norsk laks er utestengt
I 90-årene var det en inflasjon i landet på 1000 prosent i året. Ved devalueringen i 1998 ble verdien av russiske rubler redusert med 70 prosent i forhold til dollar og norske kroner. Siden har kursen for russiske rubler fortsatt å synke, slik at kursen, som etter devalueringen i 1998 var 52 kroner for 100 rubler, nå er nede i 13 kroner. Derfor er det nå svært billig å reise som norsk turist i Russland
Han gå også eksempler på korrupsjon som det norsk-russiske samarbeidet har vært utsatt for, og hvordan boikott og sanksjoner har påvirket hverdagen for folket i Russland.
Mandag 24. april 2017
en ambassadør for lyset i nord
restavfallet blir til varme og varmtvann
35 000 tonn restavfall i året går til forbrenning og blir til varme og varmtann hos Kvitebjørn Varme AS. Fjernvarmeanlegget er bygget i nær tilknytning til Remiks Miljøpark AS på Skattøra og leverer varme og varmtvann til blant andre Universitetssykehuset Nord.-Norge, Tinghuset, Universitetet i Tromsø, idrettshallene i Tromsø og boligområder som Strandkanten.
Tromsø Øst Rotaryklubb besøkte Remiks Miljøpark AS og Kvitebjørn Varme AS 3. april. Adm. direktør Bård Jørgensen orienterte først om Remiks Miljøpark AS, som tar seg av husholdningsrenovasjon for 75 000 innbyggere i Tromsø og Karlsøy, og som er markedsleder for næringsavfall i Tromsø.
Ressurser som mineraler, gass og olje blir etter hvert brukt opp, og gjenbruk og resirkulering blir derfor stadig viktigere. Papir og plast går til gjenvinning, matavfall blir til kompost, og restavfallet brennes og blir til omsettelig energi. Tidligere gikk 2 000 trailerlass med restavfall hvert år til Sverige. Nå blir dette omsatt til energi og brukes i nærområdet.
Styreleder Anders Ombustvedt og daglig leder Espen Aubert i Kvitebjørn Varme AS viste fram anlegget for produksjon av varme. Den nye varmesentralen på Skattøra er nettopp tatt i bruk, og 35 000 tonn restavfall årlig går nå til forbrenning i anlegget. Samtidig bygges distribusjons-nettet ut slik at flere kunder kan nåes. Anlegget har en kapasitet til å produsere varme og varmtvann tilsvarende forbruket for 15 000 eneboliger. Hittil er det investert 750 millioner kroner i fjernvarme i Tromsø.
Mandag 27. mars 2017
hvorfor skal vi skifte strømmålere?
De nye strømmålerne vil gjøre det lettere for kundene å følge med på sitt eget strøm-forbruk, en slipper å lese av måleren, og fakturaen er basert på faktisk forbruk. Nettselskapet får bedre oversikt og kontroll av strømnettet, utbedre strømbrudd raskere og kan bedre forsyningssikkerheten.
Prosjektleder Sigvald Åsheim i Troms Kraft Nett AS fortalte om innføringen av de nye strømmålerne i rotarymøtet 27. mars. At dette kommer nå skyldes at Olje- og energidepartementet har pålagt samtlige nettselskap å installere nye automatiske målere hos sine kunder. Troms Kraft Nett AS vil skifte ut alle målerne i perioden 2017 - 2019.
turbo - gratis utlån av sportsutstyr til alle i Tromsø kommune
Alle i Tromsø kommune skal ha mulighet til å delta i tur- og fritidsaktiviteter ved at de kan låne utstyret gratis fra TURBO.TURBO er et samarbeidsprosjekt mellom Tromsø Røde Kors og Tromsø kommune, og låner ut utstyr til barn og familier som ikke har anledning til å skaffe seg slikt utstyr selv.
Utstyret skaffes gjennom innsamling av brukte ting, gaver og i et samarbeid med Tromsprodukt sin gjenbruksstasjon, fortalte Steinar Dahl fra Tromsø Røde Kors i rotarymøtet 20. mars. Om vinteren er det stort behov for ski, staver, sko, skøyter og truger, mens det om sommeren spørres mest etter sykler, men etter hvert også skateboards og rollerblades. Alt utstyret overhales og vedlikeholdes på eget verksted, slik at det skal være trygt å bruke.
At det er stort behov for tiltaket viser pågangen etter å låne utstyr. Låntakerne kommer fra flere forskjellige nasjonaliteter, både nordmenn og innvandrere.
kan havbruksproduksjonen i Troms tidobles innen 2050?
Lerøy Aurora AS er en del av Lerøy Seafood Group ASA, som er et av Norges aller største sjømatkonsern, og som alene står for 12 prosent av sjømateksporten fra Norge. Omsetningen var i 2016 17,3 milliarder kroner. Det var en økning både i volum og pris fra året før.
Lerøy Seafood Group ASA har også overtatt Norway Seafood, og har dermed en integrert verdikjede for både laks og ørret og villfanget hvitfisk. Selskapet har også egne trålere.
Etter at markedsadgangen til China og Russland for tiden er blitt borte, har det vært en vekst i salget til andre markeder. 65 - 70 prosent av norsk sjømateksport går nå til EU.
Kurt-Einar Karlsen ser en stor utfordring dersom en skal nå fiskeriministerens mål om en femdobling av sjømat-produksjonen innen 2050, men det gir også store muligheter, særlig for Nord-Norge. Troms har i dag 10 prosent av landets produksjon av laks og ørret. Det kan være et mål å øke denne andelen til 20 prosent, og da vil produksjonen i fylket utgjøre 1 million tonn. Det er det samme som totalproduksjonen i Norge i dag, og vil bety en 10-dobling av dagens produksjon i fylket. De naturgitte forholdene kan gjøre dette mulig, men det vil også kunne bety en skjerpet konkurranse om arealene mellom oppdrettsinteressene og hensynet til de tradisjonelle kystfiskeriene, mener Kurt-Einar Karlsen.
Mandag 6. mars 2017
kirkens bymisjon
Kirkens Bymisjon i Tromsø har et bredt tilbud til bostedsløse, fattige, rusavhengige og andre som på en eller annen måte trenger hjelp for å mestre hverdagen. I lokalene i Parkgata 22 serveres det nær 7 000 middager og over 20 000 koppere kaffe i året. Det deles ut matpakker og klær og matesker til barnefamilier til jul. Kirkens SOS besvarte 7 240 krisetelefoner i 2015.
Vibeke Olsen, som er samfunnskontakt i Kirkens Bymisjon og også president i Tromsø Rotaryklubb tok imot Tromsø Øst Rotaryklubb og viste rundt i det innholdsrike huset. Bymisjonen Tromsø har 14 fast ansatte som utfører 11 årsverk I tillegg kommer 190 faste frivillige som lager mat, skjenker kaffe og steker vafler. Ytterligere 90 frivillige stiller opp på enkeltarrangementer, som julearrangementer, sommerferier, turer og mere.
Budsjettet er på i overkant av 10 millioner kroner i året. Vel 40 prosent av inntektene kommer fra prosjektfinansiering, og en tilsvarende andel er gaver fra private bidragsytere og næringslivet. Inntektene fra gjenbruk og bruktsalg, som foregår fra egen butikk på Smørtorget og spesielle arrangementer, er økende.
Mandag 16. januar 2017
innsamling av brukt sportsutstyr til turbo
Utlån av sports- og friluftsutstyr til barn, ungdom og familier er et svært populært tiltak drevet av Troms Røde Kors og Tromsø kommune gjennom utstyrsbasen TURBO. Med et enkelt prosjekt bidro Tromsø Øst Rotaryklubb med innsamling av brukt vintersportsutstyr, enten fra egne garasjer eller ved mobilisering av venner og kjente. Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med de to andre rotaryklubbene i Tromsø, og viste en viktig del av klubbens samfunnsengasjement.
Resultatet ble 40 par staver alpint og langrenn, 20 par sko alpint og langrenn, 30 par ski alpint og langrenn, ett par fjellstøvler, 15 sekker, bager, rumpetasker, 5 par skøyter, 2 kjelker, ett skateboard, en klatresele, en turspade, skihansker, luer, gamasjer og slalombriller. Utstyret blir her overlevert av leder i komite for samfunnskontakt, Jan Haugseth til Steinar Dahl fra Troms Røde Kors.
Mandag 28. november 2016
Årsmøte
Årsmøte i Tromsø Øst Rotaryklubb ble holdt på Radisson Blu Hotel 28. november 2006. Årsmelding og regnskap for rotaryåret 2015-2016 ble godkjent, og det ble vedtatt styringsdokument og budsjett for året 2016-2017. Klubbens vedtekter ble også vedtatt endret slik at de nå samsvarer med de siste vedtakene fra COL. 10 medlemmer møtte.
Det ble foretatt følgende valg til styre for rotaryåret 2017-2018:
- President: Alf Erik Veipe
- Innkommende president: Gøril Heitmann Kristoffersen
- Kasserer: Berit Jegervatn
- Sekretær: Morten Furunes
- Past president: Jan Arne Lundberg
Mandag 21. november 2016
Advokat/Senior Manager Tom Johansen:
holdings- og eiendomsselskaper. Ernst & young
Mandag 14. november 2016
Eiendomsmegler Børge Martinussen:
hvor går eiendomsmarkedet i Tromsø?
Boligmarkedet i Tromsø er dyrt, og kommer til å forbli dyrt, sier eiendomsmegler Børge Martinussen. En del av årsakene er at det er mange unge som flytter til byen, det er lav arbeidsledighet med en trygg miks av næringsliv og stor andel offentlig ansatte, det er lite og stabilt tilbud av boliger, og Tromsø mangler et omland som kan fange opp veksten i boligbehovet slik de andre store byene har.
Til sammen gjør dette at Tromsø er den nest dyreste byen i landet når det gjelder boligpriser, bare slått av Oslo. De siste fem årene har prisene økt med 53 prosent i Tromsø, mens veksten for landet som helhet har vært 35 prosent.
Utfordringene framover vil være å få bygd rett antall boliger, og at det må bygges flere studentboliger, men at det vil være kapasitetsproblemer i entreprenørbransjen. Aktuelle tiltak vil være å bygge flere utleieboliger, tilrettelegge for enklere og raskere saksbehandling i reguleringssaker slik at nye prosjekter kommer i gang, og å redusere på noen av de nye byggekravene som virker svært fordyrende.
Børge Martinussen mener at prisnivået for boliger i Tromsø vil gå videre oppover også de neste årene, men med en lavere vekst enn det vi har sett den siste tida. Men mye vil også avhenge av hvordan rentenivået utvikler seg.
Mandag 7. november 2016
Andreas Willumsen:
nytt næringsbygg på Strandvegen
Mandag 31. oktober 2016
Tone Hammer:
bompenger og flere på sykkel
Halvparten av alle personreiser i Tromsø til jobb, skole, fritidsaktiviteter m.v. foregår med bil som fører, 10 prosent skjer med buss, ni prosent som passasjer i bil og 25 prosent til fots hele veien. 40 prosent av alle bilreisene er 3 kilometer eller kortere. Basert på befolkningsøkningen vil vi ha 38 000 daglige reiser i 2028, og av disse 27 000 bilreiser som vi ikke vil ha. Veksten i antall reiser må tas av kollektivtransporten, og for de kortere avstandene må en større del tas med gåing og sykkel.
Landskapsarkitekt Tone Hammer er prosjektleder for Transportnett Tromsø, som er et samarbeidsprosjekt mellom Tromsø kommune, Troms fylkeskommune og Statens vegvesen. Målet er å planlegge for å oppfylle klimaforliket, gi grunnlag for å forhandle om en bymiljøavtale og gjøre det enklere å velge kollektiv, sykkel og gange for å komme seg på jobb.
Mandag 24. oktober 2016
Nordea private banking
Nordea Private Banking er blant de 10 største bankene i Europa basert på markedsverdi og en del av Nordens største miljø for kapitalforvaltning. Forvaltningskapitalen i avdelingen i Tromsø er på over 2 milliarder kroner. Kundene i denne avdelingen har gjennomsnittlig engasjement på over 10 millioner kroner.
Senior Private Banker Alf-Arne Rognlie orienterte om banken og bankens tjenester på møtet i klubben 24. oktober. Avdelingens oppgaver er å sørge for de rikeste kundene, og sørge for at de får god avkastning på kapitalen sin.
Mandag 17. oktober 2016
Distriktsguvernør Helge Schjølberg
Distriktsguvernør Helge Schjølberg gjestet klubben 17. oktober 2016, og hadde et inspirerende foredrag om Rotary i verden, distriktets virksomhet og målsetting og gode tips om arbeidet i klubbene.
Rotary har i alt 1 235 100 medlemmer i hele verden. Det har vært en kraftig økning av medlemstallet i Østen, særlig Kina de siste årene, mens medlemstallet har stagnert eller gått tilbake i Europa og Amerika. I hele verden er det til sammen 34 000 klubber som er organisert i 530 distrikter.
Distrikt 2275 i Norge, som vi tilhører, har 48 klubber med i alt 1 287 medlemmer. Siste året kom det til 67 nye medlemmer i distriktet. Målet for rotaryåret er fem nye klubber med 100 nye medlemmer. Arbeidet er godt i gang med å få til en klubb på Svalbard igjen. Ellers er det mange steder hvor det bør være mulig å få til rotaryklubber, også steder hvor det har vært klubber tidligere.
Mandag 10. oktober 2016
studenter med Haiti
Organisasjonen "Studenter med Haiti" har drevet med hjelpearbeid i Haiti i flere år. Innsatsen er særlig konsentrert om byen Saint Louis Sud, som ligger i den sørvestlige delen av landet. Dette området er blant de hardest rammede etter orkanen Matthew. Under orkanen ble 80 prosent av husene ødelagt, og 3 500 barn er hjemløse. Store jordbruksområder og avlinger ble ødelagt. Byen mangler det viktigste av infrastruktur, og har ingen offentlige budsjetter til å møte problemene med. Byens borgermester har utdannelse fra Norge og kone fra Finnsnes, og har tydelige ambisjoner om større politisk karriere i Haiti.
"Studenter med Haiti" har startet pengeinnsamling i Tromsø for å hjelpe de som er rammet mest. Organisasjonen har ingen administrasjon, og alle midlene som blir samlet inn går direkte til tiltak i prosjektet.
Tromsø Øst Rotaryklubb har gitt et lite bidrag til aksjonen. Flere av deltakerne i møtet ga uttrykk for ønske om å gi personlige bidrag. Bidrag kan gis til konto nr 9741 11 34427 - Studenter med Haiti.
Styret vil gjerne oppfordre medlemmene til å gi sine bidrag til aksjonen.
Mandag 3. oktober 2016
besøk på fjellheisen
Styreleder Guttorm Jakobsen i Fjellheisen orienterte om det store restaureringsarbeidet som nettopp er avsluttet og tok oss med i de nye gondolene til øverste stasjon, hvor vi fikk nyte utsikten over Tromsø med kaffe og vafler etterpå.
Mandag 26. september 2016
interne klubbsaker
Hovedtema for møtet var programkomiteens tanker og forventninger for året 2016 - 2017 og innspill og ønsker fra medlemmene.
Mandag 19. september 2016
TIL
Sportssjef Svein Morten Johansen i TIL gjestet klubben og orienterte om situasjonen i klubben.
Mandag 12. september 2016
besøk på Tromsø forsvarsmuseum
Museumsbestyrer Leif Arneberg viste fram museets avdeling for "Tirpitz", og fortalte om historien om Hitlers største slagskip fra byggingen og fram til det ble senket utenfor Håkøya.
Mandag 5. september 2016
glimt fra samlinger og forskning. mineraler og fossiler
Elsebeth Thomsen fortalte på en interessant måte om samlingene av mineraler og fossiler på Tromsø Museum.
Mandag 29. august 2016
ekstraordinært årsmøte og interne klubbsaker
På grunn av endring i arbeidssituasjonen og mye reisefravær har Sven Helge Lundstrøm bedt seg fritatt fra vervet som innkommende president for rotaryåret 2016 - 2017. Det ble derfor foretatt følgende suppleringsvalg:
- Innkommende president : Alf Erik Veipe
- Kasserer: Berit Jegervatn
- Styremedlem: Sven Helge Lundstrøm
Mandag 22. august 2016
Bjerkaker sjøpark
Morten Jørgensen orienterte om utbyggingen av Bjerkaker Sjøpark. Prosjektet ligger på en av de beste tomtene på Sørtromsøya, på Lille Lanes. Utbyggeren lokker med sandstrand, stupetårn, fiskebrygge, strandpromenade, kajakkplass, sammenhengende sykkelveg og bademuligheter.
Mandag 20. juni 2016
presidentskifte
I en hyggelig sammenkomst med ledsagere på Radisson Blu Hotel ble kjede og presidentverdighet overlevert fra Truls Langnes til Jan Arne Lundberg.
interne klubbsaker
Påtroppende distriktsguvernør Helge Schjølberg møtte en del av medlemmene i klubben, og diskuterte Rotary og klubbarbeid.
Mandag 6. juni 2016
25 år med norsk-russisk landbrukssamarbeid i Arkhangelsk
Fra 1992 har Morten Furunes arbeidet aktivt med landbrukssamarbeid mellom Norge og Russland, først som leder av komite for landbruk og reindrift i Barentsregionen, og seinere som spesialrådgiver for Landbruks- og matdepartementet i Norge med oppdrag å utvikle kontakt mellom landbruksmiljøene i Russland og Norge. I denne tida har han deltatt i og ledet mange forskjellige samarbeidsprosjekter.
Hovedområdene for samarbeidet har vært:
- Forskning innen plantedyrking og utvikling av nye plantesorter tilpasset vekstforholdene i nordlige områder
- Spesiell vekt på potetproduksjon, med utveksling av sorter og kunnskap om dyrkingsteknikk
- Utdanning, samarbeid med Senja videregående skole og Høgskolen i Nord-Trøndelag
- Studie- og praksisopphold for russiske landbruksstudenter i Norge
- Hest - samarbeid mellom Avlslaget for Lyngshest og Arkhangelsk forskningsinstitutt
- Næringsutvikling - etablering av selskap for potetproduksjon og bistand til bedrifter i Russland
- Jakt
- Gjensidige besøk - folk til folk-samarbeid
utdeling av stipend fra kurt belfrages minnefond
Kurt Belgraves Minnesfond gir stipend til svenske ungdommer opp til 25 år for å gi dem muligheter til studier og kontakter i det øvrige Norden og Baltikum. Tema kan være utfyllende studier i kunstnerlige, handverksmessige eller teoretiske områder.
I år var Max Bäckström tildelt et stipend på SEK 10 000,- for innsamling av materiale for sitt mastergradsstudium i Tromsø. Fra Rotary i Sverige var Tromsø Øst Rotaryklubb spurt om vi kunne stå for utdelingen av stipendet.
Presidenten overrakte stipendbeløpet på møtet i klubben 30. mai.
Etterpå holdt Max en interessant orientering om seg selv og om sitt mastergradsstudium i engelsk lingvistikk ved Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet.
Mandag 2. mai 2016
samfunnsprosjekter
På grunn av streiken i hotellnæringa og at Radisson Blu Hotel derfor var stengt, var møtet flyttet til Røde Kors-huset. Innkommende president orienterte videre om samfunnsprosjekter i samarbeid med Tromsø Røde Kors og Troms Forsvarsmuseum.
Mandag 25. april 2016
samfunnsprosjekter i regi av rotary
ølhallens historie
Tromsø røde kors og frivillighetsarbeid
Mandag 4. april 2016
historien om Tromsø internasjonale filmfestival
Fra en beskjeden start i 1991 med 5 200 besøkende, har Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF) utviklet seg til å bli den største filmfestivalen i landet med 60 000 solgte billetter siste år. Til sammenligning har Oslo 25 000 og Bergen 55 000 besøkende, kunne Astrid Aure, som er administrativ leder i TIFF, fortelle da hun besøkte Rotary.
Mye av suksessen tilskriver hun Tromsøs spesielle plassering og særpreg. Det er litt eksotiske å reise til Tromsø i mørketida, ei tid på året da det ellers ikke skjer så mye. I Tromsø kan en dyrke det særegne, med snølerret og utekino sammen med utelivet som en bare finner i Tromsø. Folke har behov for en fellesskapsarena og for å oppleve ting i lag. Men det er ikke bare om vinteren det skjer. TIFF har utviklet seg til å bli en helårs kulturaktør, med barnefilmfestival, stumfilmfestival og andre spennende planer.
utvekslingsstudent i usa
Torill Moltubakk Haugstad var utvekslingsstudent i Florida i skoeåret 2010 - 2011 som en del av ungdomsutvekslingsprogrammet til Rotary. Hun var utsendt fra Kongsgaard Rotary Klubb i Kristiansand, som til gjengjeld var vertskap for en gutt fra Florida i det samme skoleåret.
Torill fortalte at til sammenligning med norsk skole var det mye tettere oppfølging av elevene på amerikansk skole, med prøver og karakterer hver dag, og en ekstra sjekk dersom noen var borte fra skolen.
I tillegg til skolearbeidet fikk hun sett mye av Amerika. Familien hun bodde hos var veldig interesserte i å vise fram Florida og Amerika, og deltok også på flere turer til blant annet Hawaii, Las Vegas og California. Hun fikk også god kontakt med andre utvekslingsstudenter fra forskjellige nasjonaliteter og kulturer, og de møttes 5 - 6 ganger i løpet av året. Det var ganske tøft å komme heim igjen. Skolen i Amerika hadde et annet pensum, så det var mye skolearbeid å ta igjen.
Før hun kunne reise ut var det mye forberedelser etter at hun fikk kontakt med Rotary. Først med søknadsskriving, og deretter interju, legesjekk og språktest. Hele prosessen tok om lag ett år. Hele oppholdet kostet totalt om lag 120 000 kroner, og hun fikk et stipend fra Lånekassen på 17 000 kroner.
Hun har også vært tilbake hos vertsfamilien for å få praksis og forberede seg til legestudiet. Hun studerer nå biomedisin ved UiT Norges Arktiske Universitet.
Mandag 17. august 2015:
INTERNE KLUBBSAKER
Styret og komitelederne la fram forslag til styringsdokument for 2015 - 2016. I fellesskap ble det drøftet hvordan vi skal få en god aktivitet i klubben vår, slik at den blir et interessant møtested både for de gamle medlemmene og for nye medlemmer som vi håper å få etter hvert.
Mandag 24. august 2015
"art is life" ("Kunst er liv")
Mandag 28. september 2015
DEMENS - EN FOLKESYKDOM